{"id":3354,"date":"2020-10-13T16:16:31","date_gmt":"2020-10-13T14:16:31","guid":{"rendered":"https:\/\/www.brokk.com\/?post_type=news&p=3354"},"modified":"2026-09-08T10:15:42","modified_gmt":"2026-09-08T08:15:42","slug":"whats-north-of-north","status":"publish","type":"news","link":"https:\/\/www.brokk.com\/no\/news\/whats-north-of-north\/","title":{"rendered":"Hva er nord for nord?"},"content":{"rendered":"

Gruvedriften startet 100 km nord for polarsirkelen<\/strong> n\u00e6r byen Malmberget i 1888, da den 500 km lange jernbanen mellom den norske og svenske kysten ble ferdigstilt. I dag er Malmberget og gruven i Kiruna verdens to st\u00f8rste underjordiske jernmalmgruver. P\u00e5 grunn av de rike forekomstene og den resulterende gruvevirksomheten, vokste det frem sunne, blomstrende samfunn der generasjon etter generasjon av lokalbefolkningen har kunnet arbeide og tjene til livets opphold.<\/p>\n

To globalt unike bytransformasjoner finner for tiden sted, ettersom b\u00e5de Malmberget og Kiruna m\u00e5 flytte p\u00e5 grunn av at underjordisk gruvedrift sakte, men sikkert sprer seg.<\/p>\n

N\u00e5r det gjelder Malmberget, m\u00e5 lokalsamfunnet flytte 5 km til nabobyen G\u00e4llivare n\u00e5r Vit\u00e5fors-gruven utvides. Vit\u00e5fors-gruven produserer hovedsakelig pellets til st\u00e5lindustrien, og den st\u00f8rste kunden er SSAB i Lule\u00e5 i Sverige. LKAB eksporterer til Europa, Midt\u00f8sten og Nord-Afrika, og ogs\u00e5 betydelige mengder til Asia.<\/p>\n

LKAB har en av de mest energieffektive industriprosessene, med lavest klimap\u00e5virkning fra gruve til ferdige jernmalmprodukter, men listen er satt h\u00f8yt. Den langsiktige visjonen er en digitalisert, autonom gruve fri for karbondioksidutslipp.<\/p>\n

Selskapet har som m\u00e5l \u00e5 sette en ny global standard for b\u00e6rekraftig gruvedrift p\u00e5 store dyp med dramatisk redusert milj\u00f8p\u00e5virkning. For \u00e5 oppn\u00e5 dette, streber de etter \u00e5 bli en fossilfri industri.
\nMalm utvinnes fra LKABs underjordiske gruver ved hjelp av grotteboring i underjorden. Denne gruvedriftsmetoden er basert p\u00e5 \u00e5 lage hulrom i malmlegemet ved boring og sprengning. N\u00e5r malmen fjernes, faller gr\u00e5berget ned og fyller hulrommet automatisk.<\/p>\n

Herfra transporteres malmen til store knuseverk. I Malmberget, hvor gruvedrift foreg\u00e5r i flere malmlegemer samtidig, fraktes malmen til knuseverkene i store lastebiler. Malmen t\u00f8mmes deretter over i store steincontainere for videre mating til knuseverkene. Malmen brytes opp i knuseverkene i omtrent 10 cm store biter f\u00f8r den flyttes p\u00e5 lange transportb\u00e5nd til malmcontainere som kan heise opptil 40 tonn malm om gangen med en hastighet p\u00e5 17 m\/sek.<\/p>\n

\"\"Den lille byen Malmberget sett ovenfra med Vit\u00e5fors-gruven i sentrum.
\n<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Et system av v\u00e5pen<\/h3>\n

For noen \u00e5r siden ble det startet et internt prosjekt for \u00e5 forbedre effektiviteten i arbeidet ved knuserne, som ligger 1250 m under bakken.<\/p>\n

Selskapet lette etter en ny l\u00f8sning for \u00e5 h\u00e5ndtere steinblokker som er for store for knuserne, i stedet for \u00e5 m\u00e5tte bore og sprenge dem fra hverandre. For \u00e5 l\u00f8se denne utfordringen trengtes et system med armer som n\u00e5r tilstrekkelig langt ned, og med en kraftig maskin som er i stand til \u00e5 knuse steinblokkene.<\/p>\n

I 2016 ble det etablert anskaffelsesprosedyrer for to maskiner for installasjon ved knuseren, og i august samme \u00e5r vant det svenske selskapet Brokk, en produsent av fjernstyrte rivingsmaskiner, den statlige anskaffelsen. L\u00f8sningen var to elektrisk drevne Model 800-roboter, som er Brokks st\u00f8rste standardmaskiner. Robotene veier vanligvis 11 tonn, men modellene var spesialmodifisert og veide 7,5 tonn ved levering.<\/p>\n

En Brokk 800 er effektiv for det tyngste og mest krevende arbeidet. Den kombinerer st\u00f8rrelse og rekkevidde med kraft i hammeren som har en st\u00f8rre slagkraft enn noen annen fjernstyrt riverobot p\u00e5 markedet.<\/p>\n

Armen har en rekkevidde p\u00e5 5 meter ned i knuseren, og kan dermed komme til steinene som sitter fast der. I den modifiserte l\u00f8sningen ble de vanlige beltene fjernet, og robotene ble boltet fast p\u00e5 individuelle sokkelfester for \u00e5 forbli stasjon\u00e6re med maksimal stabilitet.<\/p>\n

Selskapet leverte en totall\u00f8sning som inkluderte transport ned til gruven, montering og et tredagers oppl\u00e6ringskurs fra akademiet. Som et resultat av oppl\u00e6ringen kan LKAB n\u00e5 utf\u00f8re en stor del av servicen selv p\u00e5 stedet, ettersom servicepersonellet kan ta seg av det.<\/p>\n

\"\"<\/pre>\n
 Den modifiserte Brokk 800 i aksjon i Vit\u00e5fors-gruven.<\/pre>\n
Fordeler med l\u00f8sningen<\/h3>\n
Selskapet er n\u00e5 i stand til \u00e5 h\u00e5ndtere steinblokker mye raskere enn om de m\u00e5tte bore og sprenge steinene som er for store for knuserne. Dessuten er det n\u00e5 mye mindre slitasje p\u00e5 knuserne. Det er fortsatt behov for \u00e5 bore og sprenge av og til, men mye sjeldnere enn f\u00f8r.<\/p>\n
Det ble stilt ekstremt h\u00f8ye krav til robotene \u2013 underjordiske gruver er blant de t\u00f8ffeste milj\u00f8ene \u00e5 bruke en hammer i, s\u00e5 maskinene m\u00e5 v\u00e6re kraftige, utstyrt med et vibrasjonssikkert elektrisk system og kunne t\u00e5le fysisk kraft.<\/p>\n
I Malmberget utvinner og bearbeider LKAB totalt 17,8 millioner tonn jernmalm per \u00e5r, hvorav 9 millioner tonn kommer fra seksjonen der robotene er plassert. Robotene er plassert overfor hverandre ved siden av sine egne knusere, noe som betyr at det aldri er noen k\u00f8tid. Dette fungerer ogs\u00e5 bra n\u00e5r det er tid for vedlikehold, ettersom LKAB kan bytte mellom de to robotene.<\/p>\n
Sikkerhetsaspektet er en annen viktig faktor for selskapet, og robotene har muliggjort et tryggere arbeidsmilj\u00f8 for operat\u00f8rene, som n\u00e5 st\u00e5r beskyttet. Takket v\u00e6re fjernkontrollen kan robotoperat\u00f8rene st\u00e5 oppreist p\u00e5 en plattform bak eksplosjonssikkert glass, noe som forbedrer sikkerheten betydelig og gir et mer behagelig arbeidsmilj\u00f8 ettersom de ikke lenger trenger \u00e5 sitte p\u00e5 en vibrerende maskin.<\/p>\n
Det er positivt at robotene er elektrisk drevne, ettersom selskapet jobber hardt for \u00e5 bli en fossilfri industri s\u00e5 langt det er mulig. En dieseldrevet gravemaskin kunne v\u00e6rt brukt i stedet, men selskapet ser ikke p\u00e5 det som et godt alternativ fra et milj\u00f8synspunkt. Totalt er det \u00e5tte operat\u00f8rer som jobber skift med knuserne og robotene. Kurt Karlsson har jobbet i gruven i 22 \u00e5r, hvorav 10 \u00e5r som knuseroperat\u00f8r. Han er bosatt i Malmberget og eier av et av de f\u00e5 husene som s\u00e5 langt ikke er innl\u00f8st i kontanter av LKAB.<\/p>\n
Det er noen f\u00e5 operat\u00f8rer igjen i en del av Malmberget som fortsatt st\u00e5r, men det er bare et sp\u00f8rsm\u00e5l om tid f\u00f8r de ogs\u00e5 m\u00e5 flytte, noe som blir det naturlige resultatet av det hele. Gjennom \u00e5rene har han sett noen endringer nede i gruven og hvordan yrket har endret seg takket v\u00e6re de tekniske fremskrittene innen maskiner.<\/p>\n
Det er ikke s\u00e5 lenge siden de m\u00e5tte bruke en lastebil med en borerigg opp\u00e5 for \u00e5 ta h\u00e5nd om steiner som var for store. N\u00e5r de var ferdige med \u00e5 bore, ble steinen ladet med dynamitt og sprengt. Sikkerhetsaspektet har blitt bedre.<\/p>\n
Roboten betyr at operat\u00f8rene stort sett kan hamre steinblokkene fra hverandre og ikke trenger \u00e5 bruke like mye dynamitt. \u00c5 unng\u00e5 gassene som produseres under sprengning er en viktig fordel. Videre er h\u00e5ndtering av dynamitt og behovet for evakuering tidkrevende. Det ville ikke v\u00e6re mulig \u00e5 se ned i knuseren hvis en operat\u00f8r satt i en gravemaskin, s\u00e5 det \u00e5 kunne g\u00e5 opp p\u00e5 en plattform er avgj\u00f8rende.<\/p>\n
 <\/p>\n
\"\"<\/p>\n
Robotoperat\u00f8rene kan st\u00e5 oppreist p\u00e5 en plattform bak eksplosjonssikkert glass.\r\n\r\n<\/pre>\n
Fordi roboten er elektrisk drevet, har den en sv\u00e6rt kort reaksjonstid og starter med et knappetrykk, som plug-and-play. Hvis det er en blokkering i knuseren, fortsetter transportb\u00e5ndet \u00e5 mate inn mer stein f\u00f8r den sl\u00e5s av. I slike tilfeller er det enkelt \u00e5 bruke Brokk-roboten til \u00e5 l\u00f8fte, rotere og snu steinene for \u00e5 komme til det den blokkerer knuseren. Steinblokkene kan veie opptil 5 tonn og ha en diameter p\u00e5 opptil 1,5\u20132 m.<\/p>\n
Et aspekt som LKAB la stor vekt p\u00e5 var den sv\u00e6rt begrensede plassen i bergrommet, og utfordringene knyttet til tilpasning av Brokk 800 som ble tatt p\u00e5 seg av teknisk avdeling.
\nDet var mye kundekontakt med konstant kryssjekk for \u00e5 sikre korrekt installasjon. Det var en portal over hodet som robotene risikerte \u00e5 kollidere med, noe samarbeid med LKAB bidro til \u00e5 unng\u00e5. Teamet trengte ogs\u00e5 svingbegrensning for \u00e5 forhindre at robotkroppene roterte inn i fjellveggen. Fordi de var i stand til \u00e5 l\u00f8se mange sp\u00f8rsm\u00e5l tidlig, var det ingen overraskelser da de var p\u00e5 stedet for \u00e5 installere robotene.<\/p>\n
Denne typen tett samarbeid er gunstig for begge parter, da det betyr at det raskere er en fungerende l\u00f8sning p\u00e5 plass. Det er spesielt viktig n\u00e5r det gjelder stasjon\u00e6re maskiner som i dette tilfellet, fordi kreftene som m\u00e5 tas h\u00e5nd om er enorme.<\/p>\n
Teknologi<\/h3>\n
Det er 15 designere i den tekniske avdelingen som veksler mellom produktutvikling og tilpassede spesialmaskiner \u2013 alt fra roboter som veier 600 kg og kan operere p\u00e5 baderom, til modell 800 som veier 11 tonn og som brukes over hele verden i gruver og store infrastrukturprosjekter som tunneldriving.<\/p>\n
En annen spesialfunksjon p\u00e5 modell 800 for Vit\u00e5fors-gruven, i tillegg til plattformen, var en applikasjon d\u00f8pt \u2018avslapningssystemet\u2019 av designerne. Skulle roboten havarere, kan et system aktiveres som f\u00e5r den til \u00e5 slappe av i leddene. Hvis du sl\u00e5r av en hydraulisk laster eller maskin, vil den stoppe i den posisjonen og bli helt stiv. Selskapet har innlemmet en knappposisjon som f\u00e5r roboten til \u00e5 synke sammen og bli slapp n\u00e5r \u2018avslapningssystemet\u2019 aktiveres. Deretter er det bare \u00e5 l\u00f8fte maskinen med portalen slik at den ikke er i veien og er enklere \u00e5 reparere.<\/p>\n
Riveroboter<\/h3>\n
Selskapets riveroboter er delt inn i sju forretningsomr\u00e5der: bygg og anlegg, tunnel, prosess, sement, redning og sikkerhet, gruve og atomkraft. Naturlig nok stiller de tre sistnevnte de h\u00f8yeste kravene til Brokk-roboten.<\/p>\n
Dette er roboter med det mest spesialiserte ekstrautstyret i grunnutf\u00f8relsen, blant annet et kameraoverv\u00e5kingssystem som gj\u00f8r fjernstyring mulig fra trygg avstand. Selskapet har ogs\u00e5 brukt kameraoverv\u00e5kingssystemet med godt resultat i gruvedrift i forbindelse med rensk.
\nSelskapet har maskiner i Tsjernobyl som fortsatt er i drift, og flere i Fukushima i Japan, hvor myndighetene raskt sendte inn Brokk-maskiner etter atomkatastrofen. De brukes til riving, h\u00e5ndtering av sprengstoff og plassering av det i str\u00e5lingssikre beholdere.<\/p>\n
Selskapet har alltid gjort teknologiske fremskritt for \u00e5 v\u00e6re de dominerende riverobotene med tjenestetilgjengelighet over hele verden. 90% av produksjonen eksporteres fra Sverige, med USA som sitt st\u00f8rste marked. Disse suksessene er basert p\u00e5 de p\u00e5g\u00e5ende forbedringene av Lincoln-tunnelen som forbinder New Jersey og Manhattan, hvor selskapets tidlige maskiner deltok i banebrytende arbeid under Hudsonelven.<\/p>\n
I 2019 mottok selskapet den st\u00f8rste enkeltordren p\u00e5 60 roboter til en kunde i Asia som opererer innen sikkerhets- og redningssektoren. Robotene var designet for bruk innen omr\u00e5der innen katastrofekontroll, gjenoppbygging og sikkerhet. For eksempel deltok og bistod Brokk-er med rivingsarbeid p\u00e5 Ground Zero etter 9\/11. Innen gruvedrift har selskapet betydelig eksport til den s\u00f8rafrikanske gruveindustrien.
\nN\u00e5r kunden bes\u00f8ker en gruve, har de ofte et spesifikt prosjekt i tankene for roboten, men selskapet foretrekker \u00e5 demonstrere alle bruksomr\u00e5dene slik at kunden f\u00e5r mest mulig ut av roboten sin.<\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Daniel Bergeman, Sverige, viser hvordan roboter kan hjelpe til i moderne gruvedrift nord for polarsirkelen.<\/p>","protected":false},"featured_media":3357,"parent":0,"menu_order":0,"template":"","news_categories":[8],"region":[],"class_list":["post-3354","news","type-news","status-publish","has-post-thumbnail","hentry","news_categories-articles"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.brokk.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/news\/3354","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.brokk.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/news"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.brokk.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/news"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.brokk.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/news\/3354\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.brokk.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/3357"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.brokk.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3354"}],"wp:term":[{"taxonomy":"news_categories","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.brokk.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/news_categories?post=3354"},{"taxonomy":"region","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.brokk.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/region?post=3354"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}