\u00d8ya Evia, eller Euboea som den ogs\u00e5 kalles, er den nest st\u00f8rste \u00f8ya i Hellas, etter Kreta. Med sine fjellrike omgivelser og furukledde skr\u00e5ninger gir Evia et dramatisk, men samtidig gr\u00f8nt inntrykk idet den stiger opp av Egeerhavet.<\/p>\n
Mange tror at de dr\u00f8mmeaktige strendene og sm\u00e5 buktene like gjerne kunne v\u00e6rt funnet i Karibia med sitt bl\u00e5gr\u00f8nne hav. De paradisiske omgivelsene tiltrekker seg mange sols\u00f8kende turister til \u00f8ya, og fjellene tiltrekker seg turg\u00e5ere som kan finne gamle slottsruiner og varme kilder som ble bes\u00f8kt av b\u00e5de Winston Churchill og Aristoteles Onassis.<\/p>\n
Faktisk g\u00e5r Evias historie langt tilbake, helt til tidlig antikk. I f\u00f8lge gresk mytologi badet selv den greske helten Herakles i disse samme kildene for \u00e5 finne styrke.<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.brokk.com\/wp-content\/uploads\/2023\/01\/brokk_fossilfree_narrow_mining_greece1-720x480.jpg\")
<\/p>\n
Koutzi underjordiske gruve, hvor magnesitt utvinnes p\u00e5 en fossilfri m\u00e5te gjennom smal\u00e5regruvedrift.<\/span><\/pre>\nReferanse: Hellas<\/h3>\n
N\u00e5 i 2022 skapes ny historie i de greske fjellene. N\u00e5r George Bourmas ser ut av kontoret sitt, er ikke inngangen til gruven der de startet geotekniske unders\u00f8kelser for noen \u00e5r siden langt unna. Grecian Magnesite har eid rettighetene her siden 1950-tallet.<\/p>\n
\u201cVi hadde sett tegn til virkelig gammel gruvedrift og klarte \u00e5 datere arbeidet tilbake til 1832 da de f\u00f8rste sm\u00e5 underjordiske gruvene startet. N\u00e5 har vi b\u00e6rbare laserskannere for \u00e5 unders\u00f8ke gruvene. Kjerneboring viste sv\u00e6rt konsentrert magnesitt. Med mer omfattende testboring fant vi 200 meter brede og 400 meter dype \u00e5rer, totalt 20 millioner tonn sv\u00e6rt konsentrert magnesitt, en av de reneste forekomstene i verden\u201d, sier George.<\/p>\n
Det betyr minst 100 \u00e5r med fremtidig magnesittgruvedrift p\u00e5 Evia.<\/p>\n
Suksessen betydde at neste steg i gruveprosjektet kunne begynne med en sterk tro p\u00e5 fremtiden.<\/p>\n
George laget en 3D-modell av forekomsten og begynte designarbeidet p\u00e5 gruven i 2018. Da var han i posisjon til \u00e5 designe maskinene som skulle fungere i tunnelene. Grecian Magnesite har bare erfaring med drift av dagbrudd, men her var omstendighetene annerledes, og George s\u00e5 potensialet i \u00e5 starte et tunnelprosjekt med smal\u00e5redrift.<\/p>\n
\u201cDen h\u00f8ye kvaliteten p\u00e5 \u00e5rene gjorde det til et sv\u00e6rt viktig prosjekt for selskapet. Vi s\u00e5 en mulighet her til \u00e5 utvinne s\u00e5 ren magnesitt som mulig ved hjelp av riktig maskin p\u00e5 en fossilfri m\u00e5te. Vi hadde h\u00f8ye ambisjoner og \u00f8nsket \u00e5 skape den mest milj\u00f8vennlige og sikreste underjordiske gruven\u201d, sier George.<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.brokk.com\/wp-content\/uploads\/2023\/01\/brokk_fossilfree_narrow_mining_greece2-720x480.jpg\")
<\/p>\n
For \u00e5 sikre bergmassen med swellexbolt, var Brokk 500 utstyrt med en boremaskin for \u00e5 montere boltene.<\/span><\/p>\nL\u00f8sningen: Brokk 500<\/h3>\n
L\u00f8sningen ble en Brokk 500 fra svenske Brokk AB, verdens ledende produsent av fjernstyrte riveroboter. Den er elektrisk drevet og kombinerer styrke og smidighet \u2013 med andre ord, perfekt for smal\u00e5redrift.<\/p>\n
George hadde en teori om \u00e5 bare bruke en hydraulisk hammer og bryte opp materialet til riktig st\u00f8rrelse, i stedet for \u00e5 bruke eksplosiver, og deretter laste materialet ut med en batteridrevet laster.<\/p>\n
\u201cJeg m\u00f8tte mange skeptikere som var skeptiske til hvor effektiv denne riveroboten ville v\u00e6re. Men jeg kjente Brokks roboter, og min ekspertise ligger i kalkulering. Jeg visste ogs\u00e5 hvor fragmentert fjellet s\u00e5 ut, og derfor tenkte jeg at det ville v\u00e6re mulig \u00e5 bryte magnesitten fra hverandre med en bred meisel raskt og p\u00e5 en milj\u00f8vennlig m\u00e5te\u201d, sier George.<\/p>\n
Selskapet bestemte seg for \u00e5 teste en Brokk 500 utstyrt med en 700-kilos BHB705-hammer, og prosjektet ble vellykket.<\/p>\n
Da Grecian Magnesite mottok alle tillatelsene fra den greske regjeringen i 2021, ble den hydrauliske hammeren satt i arbeid p\u00e5 fjellet 9. desember.<\/p>\n
\u201cVi har store \u00e5rer her, og Brokk-roboten er den mest passende maskinen i verden til \u00e5 h\u00e5ndtere denne typen oppdrag produktivt. V\u00e5rt eneste problem er at vi bryter opp fjellet i s\u00e5 raskt tempo at lasteren ikke har tid til \u00e5 ta ut alt materialet raskt nok. Men det er et hyggelig problem \u00e5 ha. Alternativet ville ha v\u00e6rt sprengning, men dette ville ha tatt lengre tid og skapt en stor forstyrrelsessone som ville ha krevd at vi sendte materialet til sortering, men dette er ikke n\u00f8dvendig. N\u00e5 utf\u00f8rer vi gruvedriften med kirurgisk presisjon, og p\u00e5 denne m\u00e5ten sparer vi b\u00e5de tid og penger p\u00e5 prosjektet\u201d, sier George.<\/p>\n
Med denne innovative tiln\u00e6rmingen til underjordisk gruvedrift vil gresk magnesitt erstatte import av h\u00f8yrent magnesitt fra tredjeland, som koster omtrent 80 euro per tonn, med euboisk magnesitt til en kostnad p\u00e5 mellom 25 og 30 euro per tonn.<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.brokk.com\/wp-content\/uploads\/2023\/01\/brokk_fossilfree_narrow_mining_greece3-540x720.jpg\")
<\/p>\n
Sikkerhet p\u00e5 stedet er sv\u00e6rt viktig. En Brokk-robot er elektrisk drevet og fjernstyrt, og gj\u00f8r arbeidet trygt for operat\u00f8ren. <\/span><\/p>\nSikkerhetsfaktoren<\/h3>\n
Men en annen viktig komponent er sikkerhetsarbeidet som er en prioritet for Grecian Magnesite. George har sin egen erfaring med dette som bidrar til hans \u00f8nske om \u00e5 skape et s\u00e5 trygt arbeidsmilj\u00f8 som mulig.<\/p>\n
\u201cJeg vet hvor ille det kan g\u00e5 med eksplosiver og hvor krevende og n\u00f8dvendig sikkerhetsarbeidet er. I 2008, mens jeg jobbet for et annet selskap, d\u00f8de en ansatt under jorden, og jeg var i n\u00e6rheten. Jeg ble truffet av trykkb\u00f8lgen, s\u00e5 sikkerhet er noe jeg har jobbet hardt med. Vi har klart dette takket v\u00e6re Brokk-roboten, der vi har en p\u00e5litelig og effektiv maskin. Luften er ogs\u00e5 helt fri for dieselgasser, du tenker knapt at det er noe aktivitet der nede\u201d, sier George.<\/p>\n
For \u00e5 sikre fjellet brukes Brokk 500 til \u00e5 bore hull som er omtrent 2 meter dype, hvor operat\u00f8ren deretter skyver inn en swellexbolt som, ved hjelp av h\u00f8yt vanntrykk, utvider seg og dermed sikrer fjellet.<\/p>\n
\u201cVi kontaktet Brokk fordi jeg vet at de hadde maskiner som var sterke nok, men fortsatt smidige. Tester viste at vi kunne bevege oss fremover 10\u201312 meter per skift, men det er mulig \u00e5 utvikle dette enda mer. Med sprengning kunne vi kanskje ha klart 3\u20134 meter per salve og i beste fall 6\u20138 meter per skift. Brokk-roboten jobber kontinuerlig, slik at vi kan holde et h\u00f8yt tempo. Med to maskiner og to lag er min vurdering at vi kan v\u00e6re opptil 20\u201325 meter p\u00e5 \u00e5tte timer\u201d, sier han.<\/p>\n
Operat\u00f8ren bruker armsystemet til Brokk 500 og kan st\u00e5 25 meter unna arbeidsomr\u00e5det.<\/p>\n
For tiden utvinner vi magnesitt p\u00e5 omtrent 200 meters dyp.<\/p>\n
\u201cSiden starten har vi ikke hatt en eneste hendelse, og ingen operat\u00f8rer har nevnt at de har sett noe falle ned. Vi bare hugger ut fjellet med hammeren, og s\u00e5 sikrer og laster vi opp, det er en veldig smidig m\u00e5te \u00e5 jobbe p\u00e5\u201d, sier han.<\/p>\n
George har bred erfaring fra gruvedrift og ble utdannet ved Det nasjonale tekniske universitetet i Athen. Han har siden lagt til en doktorgrad i underjordisk gruvedrift og erfaring som driftsleder ved flere bauksittgruver, utf\u00f8rt tekniske studier for noen av verdens st\u00f8rste gruveselskaper samt tunnelprosjekter i Qatar, India, Balkan og Hellas.<\/p>\n
\u201cJeg har sett alle slags underjordiske gruver og tunneler, og dette er den f\u00f8rste der alle f\u00f8ler seg ekstremt trygge. Vi er den f\u00f8rste helelektriske gruven i Europa, og kanskje ogs\u00e5 den tryggeste \u2013 vi trenger ikke \u00e5 bekymre oss for at noen bruker eksplosiver feil, vi har ingen dieseldamp og ingen steinras. Det f\u00f8les bra og lar oss alle sove godt om natten\u201d, sier George.<\/p>\n
Magnesitt<\/h3>\n
I over 60 \u00e5r har Grecian Magnesite produsert produkter fra det allsidige mineralet magnesitt for ulike industrielle bruksomr\u00e5der. Magnesitt brukes til \u00e5 produsere magnesiumoksid, som fungerer som et ildfast materiale for st\u00e5lindustrien og som r\u00e5materiale for kjemisk industri.<\/p>\n
Totalt er det over 250 produkter involvert, alt fra medisiner, milj\u00f8vennlig garving av l\u00e6r, sement og vannrensing til bremser for eksklusive biler og elektriske komponenter. Noen produkter er utviklet i eget laboratorium og andre i samarbeid med globale kunder. All produksjon kan spores tilbake til gruvedriften og prosessteknologien som brukes.<\/p>\n
\u201cKoutzi-gruven under jorden vil gi magnesittmalm av h\u00f8yeste kvalitet i mange ti\u00e5r fremover, og samtidig vokser markedet, og det dukker opp flere bruksomr\u00e5der hver dag for denne karbonn\u00f8ytrale og allsidige bergarten.\u201d<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.brokk.com\/wp-content\/uploads\/2023\/01\/brokk_500_white-720x480.jpg\")
<\/p>\n
Brokk 500 med en BHB705 hydraulisk hammer ble valgt til prosjektet takket v\u00e6re kombinasjonen av styrke og smidighet.<\/span><\/p>\nFremtiden for gruvedrift<\/h3>\n
Selskapets innsats med sin Brokk 500 har gitt gjenklang i gruveverdenen. Et gruveselskap fra Nord-Hellas og et svensk selskap \u00f8nsker \u00e5 bes\u00f8ke Koutzi-gruven for muligens \u00e5 kopiere suksessoppskriften deres.<\/p>\n
\u201cDe har blitt fortalt hvor produktiv og trygg denne typen gruvedrift er, og vil se det selv. Vi synes det f\u00f8les bra \u00e5 vise vei i et s\u00e5 fremtidsrettet gruveprosjekt. Det stemmer godt overens med strategien v\u00e5r om \u00e5 utvinne viktige mineralressurser for fremtidige generasjoner og drive overgangen til b\u00e6rekraftig gruvedrift\u201d, sier George.<\/p>\n
Skrevet av: Daniel Bergeman<\/p>\n